Kneartrose: når bør du kontakte ortoped?
Kneartrose er en vanlig årsak til smerter, stivhet og redusert funksjon i kneet. Mange merker plagene gradvis. Det kan bli tyngre å gå i trapper, kneet kan hovne opp etter aktivitet, og hverdagslige bevegelser kan bli mer krevende.
Ved Privathospitalet Fana Medisinske Senter tilbyr Knespesialistene vurdering av kneartrose, knesmerter og mulig behov for videre behandling.
Hva er kneartrose?
Kneartrose betyr at brusken i kneleddet gradvis blir slitt eller skadet.
Brusken fungerer normalt som en glatt leddflate som gjør at kneet kan bevege seg lett. Når brusken blir tynnere, kan leddet bli mer irritert, stivt og smertefullt.
Hos noen utvikler artrosen seg til ben-mot-ben-artrose, der brusken er svært nedslitt. Dette kan gi betydelige smerter og funksjonsbegrensning.
Vanlige symptomer ved kneartrose
Symptomene kan variere fra person til person. Typiske plager er:
Smerter ved belastning
Stivhet i kneet, særlig etter hvile
Smerter ved gange i trapper
Vansker med å reise seg fra stol
Hevelse i kneet
Redusert bevegelighet
Følelse av svikt eller ustabilitet
Nedsatt gangdistanse
Smerter som påvirker søvn eller livskvalitet
Noen har tydelige røntgenfunn med relativt moderate symptomer, mens andre har store plager. Derfor må både symptomer, funksjon og bildediagnostikk vurderes samlet.
Når bør du kontakte ortoped?
Du bør vurdere ortopedisk vurdering dersom knesmertene varer over tid, begrenser daglige aktiviteter eller ikke bedres med vanlige tiltak.
Det kan være særlig aktuelt å kontakte ortoped dersom:
Du har betydelige smerter ved gange
Du har økende stivhet eller hevelse
Kneet begrenser jobb, aktivitet eller livskvalitet
Du har forsøkt fysioterapi, trening eller medisiner uten tilstrekkelig effekt
Du har fått påvist artrose og ønsker vurdering av behandlingsalternativer
Du er usikker på om operasjon kan være aktuelt
Hva skjer hos ortopeden?
Ortopeden starter med en samtale om plagene dine, tidligere behandling, aktivitetsnivå, generell helse og forventninger. Deretter gjøres en klinisk undersøkelse av kneet.
Røntgen er vanligvis førstevalg når man skal vurdere kneartrose og mulig protesekirurgi. I noen tilfeller kan det være behov for supplerende bildediagnostikk, men MR eller CT brukes vanligvis bare ved særskilt indikasjon.
Målet er å forstå om smertene skyldes artrose, hvor alvorlig artrosen er, og hvilke tiltak som er mest riktige videre.
Må kneartrose opereres?
Nei. Kneartrose betyr ikke automatisk at du trenger operasjon.
Mange pasienter kan ha nytte av ikke-kirurgiske tiltak, som:
Tilpasset trening
Fysioterapi
Vektreduksjon dersom relevant
Smertestillende eller betennelsesdempende medisiner etter medisinsk vurdering
Tilpasning av aktivitet
Styrketrening av muskulatur rundt kneet
For enkelte kan slike tiltak redusere smerter og utsette eller unngå behov for operasjon.
Når kan kneprotese bli aktuelt?
Kneprotese kan vurderes når det foreligger en samlet kombinasjon av:
Klinisk og radiologisk artrose
Betydelige smerter eller funksjonsbegrensning
Utilstrekkelig effekt av relevant konservativ behandling
Plager som påvirker livskvaliteten i vesentlig grad
Realistisk forventning om gevinst av kirurgi
Operasjon anbefales vanligvis ikke for tidlig i sykdomsforløpet. Dersom artrosen er mild eller moderat, kan risikoen for utilfredsstillende resultat være høyere. Samtidig er det heller ikke alltid gunstig å vente til kneet er svært stivt eller deformert. Derfor er riktig vurdering viktig.
Hvilke kirurgiske alternativer finnes?
Dersom operasjon blir aktuelt, finnes det flere alternativer. Hvilken behandling som passer best, avhenger blant annet av hvor artrosen sitter, kneets anatomi, alder, aktivitetsnivå og generell helsetilstand.
Aktuelle alternativer kan være:
Total kneprotese
Delprotese / unikondylær kneprotese
Patellofemoral protese
High tibial osteotomi (HTO)
Revisjonskirurgi ved tidligere kneprotese
Hos Knespesialistene er et sentralt prinsipp at pasienter med kneartrose ikke skal behandles med samme løsning. Riktig behandling må velges for riktig pasient.
Hvorfor riktig indikasjon er viktig
Kneprotesekirurgi kan gi betydelig smertelindring og bedre funksjon for riktig pasient. Samtidig er det en stor operasjon, og et proteseledd blir sjelden som et helt naturlig kne.
Noen kan oppleve stivhet, ubehag ved knestående, kneppelyder, nedsatt hudfølelse eller smerter etter operasjonen. Derfor er det viktig å veie forventet gevinst opp mot risiko, alder, aktivitetsnivå og andre behandlingsmuligheter.
Vurdering hos Knespesialistene ved Fana
Ved Privathospitalet Fana Medisinske Senter møter du Knespesialistene for en grundig vurdering av kneartrose og behandlingsmuligheter.
Mona Badawy og Harald Omenås er spesialister i ortopedisk kirurgi med omfattende erfaring innen knekirurgi og kneprotesekirurgi. Vurderingen bygger på klinisk undersøkelse, bildediagnostikk, symptomer, funksjon og dine mål for behandling.
Risiko og mulige komplikasjoner ved kirurgi
Dersom kirurgi blir aktuelt, får du grundig informasjon før beslutning tas. Alle kirurgiske inngrep innebærer risiko.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på kneartrose og slitasje i kneet?
Kneartrose omtales ofte som slitasje i kneet. Det innebærer at brusken i kneleddet gradvis brytes ned, noe som kan gi smerter, stivhet og redusert funksjon.
Kan trening hjelpe ved kneartrose?
Ja, mange har nytte av tilpasset trening og fysioterapi. Styrke i muskulaturen rundt kneet kan bidra til bedre funksjon og mindre belastning på leddet.
Når er kneprotese aktuelt?
Kneprotese kan vurderes når artrosen er tydelig, plagene er betydelige, og ikke-kirurgiske tiltak ikke har gitt tilstrekkelig effekt.
Må jeg ha MR før vurdering?
Ikke nødvendigvis. Røntgen er vanligvis førstevalg ved vurdering av artrose og mulig protesekirurgi. MR eller CT brukes ved særskilt behov.
Kan jeg få en second opinion?
Kontakt oss
Ved vedvarende knesmerter, stivhet eller mistanke om kneartrose kan du kontakte Privathospitalet Fana Medisinske Senter for vurdering.
Kommentarer