top of page

Er du redd for narkosen?

Oppdatert: 29. apr.



Alle medisinske inngrep har sin risiko, men anestesi (narkose) oppleves av mange som den største risikoen. Enkelte er redde for at de ikke skal våkne opp etter narkosen, eller at de skal våkne under operasjonen. De kan grue seg for kvalme, brekninger og smerter etter inngrepet.


Anestesifaget de senere år har gjennomgått en rivende utvikling. Moderne narkoser er blitt svært trygge, med lite bivirkninger og komplikasjoner. De aller fleste opplever narkosen som en behagelig søvn.

Lokalbedøvelse brukes i dag vanligvis bare til mindre inngrep på mindre områder, for eksempel ved fjernelse av føflekker, arr og fettkuler.

Ved større inngrep er det mest behagelig for pasienten å sove. Det gir også best arbeidsbetingelser for kirurgen, siden han ikke trenger å tenke på om pasienten har smerter og siden pasienten ligger helt stille.

Mange pasienter er engstelige for narkosen. Dette skyldes nok dels at man «gir fra seg kontrollen», dels at man har hørt skrekkhistorier om hva som kan gå galt.


Våre anestesileger og anestesisykepleiere her på Privathospitalet har alle mange års erfaring i å gi bedøvelse og takle eventuelle uventede problemer. Det vil alltid være anestesipersonell til stede inne på operasjonsstuen så lenge du er i narkose. Anestesipersonellets oppgave er å ta hånd om deg og sørge for at alt er trygt og optimalt.

Kvalme og annet ubehag etter operasjoner var vanlig tidligere. Med de moderne anestesimidlene vi nå bruker er dette sjeldent forkommende. Vi gir dessuten flere kvalmestillende midler i forbindelse med narkosen.


Tre typer anestesi

Anestesi kan deles inn i tre forskjellige typer, avhengig av hvor i kroppen man blokkerer ledning av nerveimpulser fra et skadested eller operasjonssår inn til bevisst opplevelse i hjernen: lokalbedøvelse(lokalanestesi), regionalbedøvelse (regionalanestesi) og generell anestesi (narkose). ( Ræder, UIB, sml.snl.no/anestesi)


Generell anestesi

Ved generell anestesi bringer man pasienten inn i en bevisstløs tilstand, slik at nerveimpulser som kommer inn til ryggmargen og passerer videre oppover til hjernen, dempes og ikke oppleves som smertefulle. Begrepet narkose brukes også ofte om generell anestesi, men betyr egentlig overdose av narkotika. Selv om en del generelle anestesimidler er beslektet med, og til dels kan brukes som narkotika (som opioider og benzodiazepiner), vil narkosebegrepet ikke omfatte alle aspekter og muligheter innen moderne generell anestesi, og brukes derfor lite i fagsammenhenger.

Dempingen av nerveimpulsene ved generell anestesi skjer delvis i ryggmargen, noe som er viktig for å hindre muskelstramming og bevegelser, og i storehjernen, noe som er nødvendig for å gi bevisstløshet. Det er en rekke forskjellige legemidler som alene eller i blanding kan gi generell anestesi: bedøvelsesgasser, opioide (morfinlignende) smertestillende midler, kraftige sovemidler og enkelte typer hallusinogene midler som ketamin. I tillegg kan det være nødvendig for enkelte typer kirurgi og prosedyrer å sikre ytterligere slapphet eller fullstendig lammelse i skjelettmuskulatur hos en bevisstløs pasient. Dette oppnås ved bruk av muskelavslappende legemidler av såkalt kurare-type, som har fått sitt navn etter den søramerikanske pilgiften curare.

( Ræder, UIB, sml.snl.no/anestesi)


Ved generell anestesi bringer man pasienten inn i en bevisstløs tilstand, slik at nerveimpulser som kommer inn til ryggmargen og passerer videre oppover til hjernen, dempes og ikke oppleves som smertefulle.

Før operasjonen

Før operasjonen går anestesilegen vår gjennom journalen din (det kirurgen har notert under samtale og undersøkelse med deg på forhånd). Likeledes leser vi nøye igjennom «Egenerklæringen» du har fylt ut på forhånd. Det er viktig at denne er nøyaktig og fullstendig utfylt for at vi skal kunne gi deg en så trygg, sikker og god opplevelse som mulig når det gjelder narkosen.

Du må faste før operasjon. Dette for at det ikke skal komme mageinnhold opp i svelget og ned i lungene dine. Det kan i verste fall gi alvorlig lungebetennelse.





Faste

Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, brus, te eller kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Du skal IKKE bruke snus, tobakk, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen.

Røyking

Det er påvist at røyking oftere fører til lungekomplikasjoner (lungebetennelse) og sårinfeksjoner. Hvis du røyker tar det også lengre tid å bli frisk. Du bør derfor slutte å røyke 4-8 uker før operasjonen. Selv om du ikke klarer å slutte å røyke flere uker før inngrepet, er det viktig at du ikke røyker den dagen du skal opereres.

Smykker

Du må fjerne ringer, klokker, øredobber, piercinger, kontaktlinser, sminke og neglelakk før operasjonen. Briller og høreapparat kan du ha på deg/med deg.


Under operasjonen

Etter at du selv har lagt deg på operasjonsbordet kobler vi opp overvåkning i form av blodtrykk, oksygenmetning og puls. Deretter legger vi inn en tynn plastkanyle i en blodåre på armen. Alle medisiner vi gir deg under narkosen får du intravenøst gjennom denne plastkanylen.

Selve innsovning vil de fleste føle som behagelig. Du kjenner en ro i kroppen i det du sovner, kanskje du blir noe svimmel. Under selve narkose kan du drømme. I tidligere tider kunne man oppleve mareritt under narkose. Med de narkosemidlene vi nå bruker vil du bare oppleve gode drømmer i fall du skulle drømme.


Etter operasjonen

Du vil våkne inne på operasjonsstuen. Da kan du fortsatt være omtåket og trett. Vi kjører deg fra operasjonsstuen inn til oppvåkningsavdelingen der du kommer til deg selv ganske raskt.

Kan jeg våkne mens jeg er i narkose?

Du har kanskje hørt skrekkhistorier om pasienter som har våknet mens kirurgen holder på. Dette er selvfølgelig en forferdelig opplevelse, spesielt hvis pasienten har fått muskellammende medikament som gjør at han ikke er i stand til å gi beskjed om at han er våken. Vi bruker ikke muskellammende medikament her hos oss. Du kan derfor være helt sikker på at dette ikke vil skje når du opereres her hos oss. Våre anestesisykepleiere vil sitte med deg hele tiden under narkosen.


Er narkosen farlig?

Det er en risiko forbundet med narkose, men de er ekstremt liten. Det er blitt hevdet at det farligste man gjør operasjonsdagen er kjøreturen til klinikken og hjem igjen! Man kan nesten se bort fra risikoen for alvorlig skade eller død hvis man ikke har alvorlig hjerte eller lungesykdom eller er svært gammel.


Har du noen spørsmål i forbindelse med ditt forestående inngrep, så ikke nøl med å ta kontakt med oss på 55922222.

148 visninger0 kommentarer

ÅPNINGSTIDER


Uke 29  begrenset tilgjengelighet
Uke 30  begrenset tilgjengelighet
Uke 31   begrenset tilgjengelighet

AUGUST


5. - 9. august

Man -Fre 08:00 - 15:30

Åpningstider fra 12. august
 

Mandag  08:00-16:00

Tirsdag   08:00-20:00

Onsdag  08:00-16:00

Torsdag  08:00-16:00

Fredag    08:00-15:30

Telefontid

mandag - fredag 08:00-15:30 

tirsdag 08:00-20:00

Seksjonen kan ha avvikende åpningstider

Vil du vite mer om livet på Privathospitalet? 

Følg oss i sosiale medier

  • Facebook Social Ikon
  • Linkedin Sosiale Ikon
  • Instagram
bottom of page