top of page

Kneprotese i Bergen

Kneprotese.avif

Ved Privathospitalet Fana Medisinske Senter tilbyr Knespesialistene spesialisert vurdering og kirurgisk behandling ved kneartrose og betydelige kneplager.

En kneprotese kan være aktuelt når slitasje i kneet gir smerter, stivhet og redusert funksjon, og når ikke-kirurgiske tiltak ikke lenger gir tilstrekkelig effekt. Målet med en kneproteseoperasjon er å redusere smerter, bedre gangfunksjon og gi bedre livskvalitet.

Kneprotese er likevel ikke riktig behandling for alle. Hos Knespesialistene vurderes hver pasient individuelt før det tas stilling til om operasjon er riktig.

Hva er en kneprotese?

KNEPROTESE OG HVORDAN VIRKER DEN.png

En kneprotese erstatter slitte leddflater i kneet med komponenter av metall og plast.

Ved artrose blir brusken i kneleddet gradvis tynnere. Når brusken er svært nedslitt, kan det oppstå ben-mot-ben-artrose. Dette kan gi smerter, stivhet, hevelse og redusert funksjon.

Under en kneproteseoperasjon fjernes de skadde leddflatene og erstattes med kunstige leddflater. Hvilken type protese som passer best, vurderes av ortopeden ut fra hvor slitasjen sitter, kneets anatomi og pasientens samlede situasjon.

Når kan kneprotese være aktuelt?

Kneprotese kan vurderes dersom du har:

  • Betydelige smerter i kneet

  • Stivhet og redusert bevegelighet

  • Funksjonstap som påvirker hverdagen

  • Vansker med å gå, reise deg, gå i trapper eller være i aktivitet

  • Uttalt artrose på røntgen

  • Utilstrekkelig effekt av trening, fysioterapi, vektreduksjon, medisiner eller andre ikke-kirurgiske tiltak

 

Beslutningen tas gjennom samvalg mellom pasient og ortoped. Det betyr at medisinske funn, symptomer, funksjon, forventninger og risiko vurderes samlet før man bestemmer videre behandling.

Kneartrose og slitasje i kneet

Kneartrose og slitasje i kneet .png

Kneartrose er en vanlig årsak til vurdering for kneprotese. Ved artrose brytes brusken i kneleddet gradvis ned.

Kneartrose kan gi:

  • Smerter ved belastning

  • Stivhet etter hvile

  • Hevelse i kneet

  • Vansker med trapper

  • Redusert gangdistanse

  • Følelse av svikt eller ustabilitet

  • Redusert livskvalitet

 

Kneprotese gir som regel best resultat hos pasienter med tydelige røntgenfunn og betydelige symptomer. Dersom artrosen er mild eller moderat, kan det i mange tilfeller være bedre å fortsette med ikke-kirurgiske tiltak og avvente operasjon.

Hel kneprotese, delprotese og andre kirurgiske alternativer

Det finnes flere typer kirurgisk behandling ved kneartrose. Hos Knespesialistene vurderes ikke kneprotese som én standardløsning.

Total kneprotese
totalprotesse.jpg

Ved total kneprotese erstattes leddflatene i hele kneleddet. Dette kan være aktuelt når artrosen omfatter store deler av kneet.

Unikondylær kneprotese / delprotese
Unikondylær kneprotese  delprotese.jpg

Ved delprotese erstattes bare den delen av kneet som er rammet av artrose. Dette kan være aktuelt hos utvalgte pasienter der slitasjen er begrenset til ett leddkammer og resten av kneet er godt bevart.

Patellofemoral protese
Patellofemoral protese.jpg

Ved patellofemoral protese erstattes leddet mellom kneskjellet og lårbenet. Dette kan være aktuelt hos utvalgte pasienter der artrosen hovedsakelig sitter i dette området.

High tibial osteotomi (HTO)
High tibial osteotomi (HTO).jpg

HTO er en aksekorrigerende operasjon som kan være aktuell hos enkelte yngre eller mer aktive pasienter med skjev belastning i kneet. Målet er å flytte belastningen bort fra den mest slitte delen av kneet.

Second opinion

Dersom du har fått anbefalt kneprotese, men ønsker en ny vurdering, kan Knespesialistene vurdere diagnose, bildediagnostikk og behandlingsalternativer på nytt.

Vurdering hos knespesialist

En vurdering starter med en grundig samtale om symptomer, varighet, tidligere behandling, aktivitetsnivå, helsetilstand og forventninger.

Deretter gjøres en klinisk undersøkelse av kneet. Ved behov vurderes også hofte eller andre forhold som kan påvirke symptomene.

Røntgen er vanligvis førstevalg når kneartrose og mulig protesekirurgi skal vurderes. MR eller CT brukes bare når det er særskilt grunn til det.

Dagkirurgisk kneprotese

Ved Privathospitalet Fana Medisinske Senter planlegges kneprotese som et strukturert dagkirurgisk forløp for pasienter som er egnet for dette.

Dagkirurgi betyr at pasienten vanligvis reiser hjem samme dag som operasjonen. Dette forutsetter at pasienten er medisinsk stabil, har tilfredsstillende funksjonsnivå, forventes å kunne mobiliseres trygt og har egnet hjemmesituasjon med voksen ledsager eller hjelp første postoperative døgn.

Ikke alle pasienter egner seg for dagkirurgisk kneprotese. Dersom medisinsk risiko, funksjonsnivå eller andre forhold tilsier at pasienten bør opereres ved en institusjon med sengepost og utvidet beredskap, vil ortopeden anbefale dette.

Før operasjonen

Før eventuell operasjon gjennomføres preoperativ kartlegging og anestesivurdering.

Det vurderes blant annet:

  • Tidligere sykdommer

  • Legemidler

  • Blodprøver

  • Eventuell røyking

  • Infeksjonstegn

  • Tannproblemer

  • Hudproblematikk

  • BMI

  • Generell operasjonsrisiko

 

Du får informasjon om forberedelser, bruk av krykker, smertebehandling, sårbehandling, tegn på komplikasjoner og rehabilitering.

Pasienten bør også ha planlagt transport hjem, hjelp hjemme og videre fysioterapi før operasjonsdagen.

Etter operasjonen

Etter operasjonen starter mobilisering så tidlig som mulig. Pasienten skal kunne reise seg, gå med hjelpemidler og forstå medikamentplan, øvelsesprogram og faresignaler før hjemreise.

Det legges opp til telefonkontakt etter operasjonen og videre oppfølging etter avtalt forløp. Rehabilitering, egeninnsats og fysioterapi er viktige deler av behandlingen.

Smerter og hevelse er vanlig de første månedene etter operasjonen. Mange opplever gradvis bedring over tid, og det kan ta 1–2 år før man kjenner det endelige resultatet.

Risiko og mulige komplikasjoner

Kneproteseoperasjon er et større kirurgisk inngrep. Alle operasjoner innebærer risiko.

Mulige komplikasjoner kan blant annet være:

  • Infeksjon

  • Blodpropp

  • Blødning eller hematom

  • Stivhet

  • Vedvarende smerter

  • Nerveskade

  • Karskade

  • Instabilitet

  • Benbrudd

  • Slitasje eller løsning av protesen

  • Behov for reoperasjon eller revisjonskirurgi

 

Noen opplever også at kneprotesen ikke føles som et helt naturlig kne. Det kan forekomme stivhetsfølelse, ubehag ved knestående, klikkelyder eller nedsatt følelse i huden rundt kneet.

Kontakt lege eller helsetjeneste raskt ved feber, økende rødhet, væsking eller puss fra såret, betydelig blødning, sterk økende smerte, hevelse eller smerter i leggen, tungpusthet eller brystsmerter.

Kneprotese via helseforsikring

Pasienter med helseforsikring kan kontakte sitt forsikringsselskap for å avklare om vurdering eller behandling hos Privathospitalet Fana Medisinske Senter kan dekkes.

Ved vurdering kan det være nyttig å ha tilgjengelig dokumentasjon som tidligere journalnotater, røntgenbeskrivelser, MR eller CT dersom dette finnes, oversikt over tidligere behandling og informasjon om funksjonsplager.

Ofte stilte spørsmål

Ofte stilte spørsmål

Kontakt oss for vurdering

Ved vedvarende knesmerter, stivhet eller mistanke om kneartrose kan du kontakte Privathospitalet Fana Medisinske Senter for vurdering hos Knespesialistene.

Tjernveien 30, 5232 Paradis
Tel: 55 92 22 22
post@privathospitalet.no

bottom of page