Ankel- og leggkirurgi

Har du plager eller smerter i ankler og/eller legger som ikke går over?

Ved smerter i foten kan kirurgi være et valg når annen behandling ikke har gitt tilfredsstillende resultater, men kirurgi garanterer ikke total forbedring av symptomer eller feilstillinger i foten.  Målet med kirurgi er å 

redusere smerter, rette opp feilstillinger og/eller gjenskape balanse.

 

Alle de tilstander vi vurderer er godartet, og ingen av dem må i utgangspunktet behandles. Tilstandene gir opphav til plager med varierende grad av symptomtrykk, men som oftest er plagene slik at man kan fungere greit i hverdagen.

Ingen operasjon er garantert å være vellykket, og dessverre skjer det også at pasienter blir permanent mer plaget etter en operasjon. Derfor er det er svært viktig at pasient og behandler er helt samkjørte i beslutningsprosessen rundt kirurgi.

 

Ankel

Artrose i ankelleddet:

Ved slitasje i ankelleddet vil man oppleve økende smerter fra ankelleddet ved belastning. For dem som er mest plaget vil kirurgi kunne være aktuelt. Hos noen få vi en ankelprotese være det beste valget, men for de fleste vil avstivning av ankelleddet være svært effektivt.

 

Aksessoriske knokler (os tibiale externum, vesalianum, peroneus…):

Hos enkelte kan man påvise mindre knokler i foten, som ikke er vanlig å ha. Likevel regnes dette som normale varianter, og det er viktig at man ikke overvurderer betydningen av et slikt funn. I noen sjeldne tilfeller kan de gi opphav til plager, og da vil avlastning i en periode ofte være nok. I noen tilfeller vil man også tilby fjerning av en knokkel som gir mye plager.

 

Fremre ankelimpingement:

Samlebetegnelse for irritasjon i fremre del av ankelleddet. I noen tilfeller skyldes denne irritasjon en beinet konflikt på innsiden av ankelleddet. For dem som er mye plaget, vil en kikhullsoperasjon med fjerning av sykt vev kunne være effektivt.

 

Bakre ankelimpingement:

Samlebetegnelse for irritasjon i bakre del av ankelleddet. I noen tilfeller skyldes denne irritasjon i passerende sener, andre ganger irritasjon i en ikke-fusjonert del av vristbeinet. For dem som er mye plaget, vil en kikhullsoperasjon med fjerning av sykt vev kunne være effektivt.

 

Flexor hallucis longus tendinose:

Irritasjon i den lange bøyesenen til storetåen, hvor den passerer på innsiden av ankelleddet og gir smerter. For dem som er mye plaget, vil en kikhullsoperasjon med utløsning av senen kunne være effektivt. 

 

Osteokondral skade i talus og tibia:

Skade i brusken og det underliggende beinet ankelknokene. Mange kan ha slike forandringer uten at de gir symptomer. For dem som er mest plaget vil man kunne forsøke å stimulere tilheling ved en kikhullsoperasjon.


 

Ankelinstabilitet:

Stadige overtråkk på utsiden av ankelen. Årsaken er oftest dårlige leddbånd, noen ganger i kombinasjon med litt avvikende beinet anatomi. Hvis man ikke blir tilstrekkelig avhjulpet av støttende ortoser og trening, kan man vurdere å bedre stabiliteten gjennom kirurgisk behandling. Det finnes ulike måter å gjøre dette på, og må tilpasses den enkelte.

 

Kronisk syndesmoseskade:

Leddbåndene som forbinder de to knoklene som ankelgaffelen er ettergivende, slik at vristbeinet beveger seg for mye i ankelgaffelen. Denne tilstanden kan man behandle kirurgisk ved kikhullsveiledet å sette inn syntestiske leddbånd.

 

Peroneusseneskader:

Skade og vedvarende irritasjon fra senene som ligger tett på den ytre ankelknoken. Disse skadene kan oppstå spontant, eller etter kraftige overtråkk. Sener har en varierende grad av tilhelingspotensiale, og for noen vil det være god behandling å sy skaden i senen.

 

Droppfot:

Ulike tilstander kan gi opphav til manglende kraft og styring over fotbladet. Man kan da oppleve av foten haker seg fast i underlaget ved gange og en tendens til å snuble. Mange vil oppleve skinner og spesielle strikkbånd som effektivt. For dem som ønsker å slippe dette, kan man kirurgisk flytte friske muskler og sener, slik at funksjonen i fotbladet forbedres.

Legg

Akillestendinose:

En kronisk irritasjon i akillessenen. Vi skiller mellom irritasjon i midtre del av akillessenen og i den delen av akillessenen som fester til hælbeinet. De fleste blir bra av ikke-kirurgisk behandling, mens et fåtall vil være så plaget at man velger å operere. Valg av behandling avhenger av årsak til irritasjonen i akillessenen. 

 

Kronisk akillesseneruptur:

Spontan skade i akillessenen kan i noen tilfeller være oversett slik at akillessenen gror med forlengelse. Dette kan gi svært redusert funksjon i ankel og fot, og være årsak til mye plager. Ved kirurgisk behandling flyttes den lange bøyesenen til storetåen bak til hælen for å overta funksjonen til akillessenen.

 

Kort akillessene:

Dette er som oftest en medfødt tilstand som kan vedlikeholde plager fra leggmuskulatur, irritasjon i akillessenen, plantar fascitt og forfotssmerter. Hvis ikke en periode med tøyning av musklene gir nøvdendig avlastning, kan akillessenen forlenges for å endre biomekanikken i senen.

 

Kronisk losjesyndrom:

Trykket i leggen hindrer tilstrekkelig blodforsyning under muskelarbeid. For dem som er mest plaget, kan kirurgisk løsning av muskelhinnene være en svært effektiv behandling.

 

Traksjonsperiostitt:

Beinhinnebetennelse oppstår oftest ved strekk og drag fra muskulatur som har sitt utspring fra  legghinnene. Som oftest en selvbegrensende tilstand, men i noen svært få tilfeller kan kirurgisk løsning av disse musklene være effektivt.

Åpningstider er 08.00 til 16.00

Vår telefontid er 08.00 til 15.30

Seksjonen kan ha avvikende åpningstider

Utvidet åpningstid ring 55922222, tastevalg 9.

Lyst å vite mer om livet på Privathospitalet, følg oss i sosiale medier:

  • Facebook Social Ikon
  • Linkedin Sosiale Ikon