Astma og Barn, Behandling av Barneastma

Astma er en sykdom i luftveiene.

Et tre kan få en til å tenke på lungene og luftveiene. Gjennom stammen, ut i de store grenene og videre ut i de små kvistene til tusenvis av blader fraktes vann og næring gjennom fine rør helt ut til de minste enhetene.

På samme måte kan vi tenke oss lungene våre. Gjennom hovedluftrøret (trachea), ut i de store grenene (bronchier) og videre ut i de små luftveiene (bronchioler) til tusenvis av blader (alveoler) fraktes luft fram og tilbake mange tusen ganger i døgnet.

Skal denne transporten gå uten at vi får problemer må luftveiene være åpne og forberedte på denne enorme transporten av luft. Blir det trangt og mye slim, må lufta presse seg vei og det gjør arbeidet tungt og slitsomt. Det er således ikke så vanskelig å tenke seg at det da blir tungt å puste og at man får en følelse av å ikke få nok luft.

Hva er astma?

Astma er en overømfintlighet i luftveiene som gir periodevis pustebesvær. Dette kan skyldes en kronisk betennelsesreaksjon i luftveienes slimhinner. Pustebesværet kan påvirkes av mange forskjellige faktorer som vi skal komme tilbake til etter hvert. Les mer generelt om Astma her.

Hva skjer i luftveiene ved astma?

Betennelsesreaksjonen i luftveiene fører til sammentrekning av muskulaturen omkring luftrørsgrenene. Det blir også dannet seigt slim og veggene i luftrørsgrenene hovner opp. Tilsammen bidrar dette til at det blir trangere enn normalt i luftrørsgrenene. Det gjør det vanskeligere å puste. Slimet som produseres må hostes opp. For noen kan hoste være det vesentligste symptomet.

Astma i barneårene

Astma er en arvelig sykdom. Det nyfødte barnet kan arve anlegg som kan påvirkes og gi astmaplager. Arvegangen er ukjent og komplisert.

Hvis en av foreldrene har astma er det umulig å si om det nyfødte barnet vil få astma eller ikke, men sjansene er klart øket i forhold til hos andre barn.

Forkjølelse utløser ofte de første astmasymptomene. Mange barn har hyppige episoder med luftveisplager de første leveårene. Dessverre opplever mange at begrep som bronkitt, astmabronkitt og forkjølelse. Også lungebetennelse brukes om det som ofte skyldes en økt følsomhet i luftveiene (astma). Hvis barnet har hyppige luftveissymptomer med tung pust bør en tenke på astma som mulig årsak. Hvor ofte barnet har symptomer kan altså være vel så viktig informasjon som hva legen finner ved en enkelt undersøkelse. Som oftest er det virusinfeksjoner og forkjølelser som forverrer astmasymptomene både hos barn og voksne.

Astma kan starte når som helst i barnealder. Av alle barn som har astma, vil halvparten ha fått symptomer på sykdommen før de har fylt tre år. Astma er den hyppigste kroniske sykdommen hos barn og forekommer omtrent hos nesten hvert tiende barn.

Mange barn blir kvitt astmaplagene sine i oppveksten. En bedring av astmaen kan henge sammen med god oppfølging. Barn vil være avhengig av foreldres oppfølging, men de behøver ikke være så gamle før de selv også kan ta noe ansvar for egen behandling. Jevnlig besøk hos lege bør kunne gi gradvis mer kunnskap og veiledning om barnets sykdom og behandlingen av den.

Noen får symptomer på astma igjen etter at de har vært bra i mange år. Dette kan vi ikke forutsi, så det er viktig å være oppmerksom på symptomene hvis de eventuelt kommer tilbake.

Astma og miljø

Luftforurensning, både inne og ute, er en viktig årsak til utvikling av astma hos barn. Med luftforurensing tenker vi oftest på forurensing av utelufta, men selv i områder med høy luftforurensing, er det likevel innelufta som betyr mest for utvikling av sykdommen. Når en av foreldrene eller andre i hjemmet røker utsettes barnets luftveier for betydelig irritasjon og dermed øker risikoen for å utvikle astma.

I de nordiske land har energiøkonomisering medført tettere hus med mindre ventilasjon. Dette medfører ofte økt relativ fuktighet og ofte også økt temperatur inne. Dette er uheldig, da det gir mulighet for vekst av mikroorganismer og økt trivsel for husstøvmidd. Ideelt sett bør luftfuktigheten være lav og temperaturen i hvert fall under 22°C.

Hvilke faktorer utløser astma?

Allergi

Noen barn med astma har allergi og kan få forverring av sykdommen når de utsettes for noe de ikke tåler. Allergi skyldes også medfødte anlegg. Når et barn med allergi kommer i kontakt med allergifremkallende stoffer, utløses en allergisk reaksjon. En kan si at kroppen overreagerer.

En allergisk reaksjon kan oppstå umiddelbart eller noen minutter etter at barnet har vært i kontakt med et allergifremkallende stoff. Det kalles en straks-allergisk reaksjon. Man kan også få en reaksjon 6-12 timer etter at man har vært utsatt for stoffet. Det kalles en sen-allergisk reaksjon.

En allergisk reaksjon kan forverre eller utløse astmasymptomer. Hyppigst gir den reaksjoner fra øyne og nese (høysnue) og forandringer i hud (eksem), men også fra alle kroppens organer. Reaksjonene kan være svært forskjellige fra barn til barn.

Allergi er en langt viktigere medvirkende årsak til astma hos barn enn det er hos voksne. I de første leveårene er det imidlertid luftveisinfeksjoner som er den viktigste årsak til forverring av astma.

Fødemiddelallergi gir sjelden astmaplager.

Eksempler på luftveisirriterende faktorer er:

Klimaforhold

Tåke, rå luft og kulde. Gasser som bileksos, matos, bålrøk, tobakksrøk og industriforurensning.

Sterke lukter

Deodoranter, kosmetikk, maling og visse blomster.

Støv

Trestøv, husstøv og kornstøv, osv.

Terskelbegrepet

Luftveiene har en medfødt motstand eller terskel som beskytter oss mot de forskjellige astmafremkallende stoffer. Når friske personer oppholder seg i et støvfylt rom, kan luftforurensningen overstige terskelen. Dette utløser hoste og slimdannelse i lungene, men de får ikke pustebesvær.

Denne terskelen er alltid lavere hos personer med astma. De reagerer derfor på små mengder støv eller røk og blir tette. Terskelens høyde varierer fra pasient til pasient. Noen kan ha høy terskel overfor allergifremkallende stoffer. Andre har lav terskel overfor kulde, anstrengelse og støv. Når terskelverdien overstiges hos en astmatiker, utløser det hoste, slimdannelse i lungene og astmaanfall hvor luftrørsgrenene trekker seg sammen.

Terskelen kan også variere hos samme pasient fra tid til annen. Den brytes ned av forkjølelse, tobakksrøk og når man daglig utsettes for industriforurensning fra gasser som svoveldioksyd, nitrøse gasser og eksos. Etter kraftige anfall utløst av allergi, f. eks. pollen, vil terskelen også brytes ned. Det kan ta uker før den bygges opp igjen. Det kan være årsaken til at noen opplever å være mer eller mindre tette hele sommeren igjennom.

Luftveisterskelen kan bygges opp ved medisiner og fysisk aktivitet.

Behandling av astma

Målsetning for astmabehandling

Målet for behandlingen er at barnet skal kunne leve et liv med minst mulig begrensning i dagliglivets aktiviteter på grunn av sykdommen, minst mulig oppvåkning om natten på grunn av hoste og tetthet og minst mulig astmasymptomer på dagtid.

Hvordan behandles astma?

Miljøsanering

Unngå eller fjern faktorer i miljøet som barnet reagerer på.

Fysisk aktivitet

Barns lek og utvikling er i stor grad basert på fysisk aktivitet. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for at barn kan være fysisk aktive. Fysisk aktivitet skal være lystbetont og en del av barnets lek. Les mer om fysisk aktivitet under avsnittet Anstrengelsesutløst astma.

Riktige medisiner

Riktig bruk av riktige medisiner gir best mulig effekt.

Kunnskap

Jo større kunnskap du skaffer deg om astma, jo bedre kan du følge opp din egen eller ditt barns sykdom.

Medisinering

Miksturer

Den enkleste måten å gi barn medisin på er kanskje å gi dem miksturer, selv om dette heller ikke alltid er like lett. For småbarn som bare har luftveisplager en sjelden gang, kan dette være et hensiktsmessig valg selv om det finnes bedre alternativer.

Inhalasjonskammer

Inhalasjonskammer har vært benyttet i mange år. Det er mange likheter ved det og spray. Apparatet lager en gass (damp) av medisinen på samme måte som gassen fra en spray. Fordampningen fra et inhalasjonsapparat tar noen minutter. I tillegg til nytten av medisinene har mange nytte av den fuktige dampen. Også ved bruk av inhalasjonsapparat er det nødvendig å holde masken/munnstykket tett til ansiktet.

Astmamedisin skal virke i luftveiene. Ved å puste den inn, får barnet medisinen direkte ned i luftveiene og mengden medisin kan derfor reduseres. Da reduseres også muligheten for unødvendige bivirkninger. Barn ned i første leveår kan bruke spray med inhalasjonskammer. Dette kammeret samler opp medisindampen som kommer ut av aerosolen (sprayen) og barnet vil trekke medisinen ned i luftveiene når det puster inn. Masken eller munnstykket må slutte tett til og det er viktig å se at ventilene (membranene) beveger seg når dette gjøres riktig.

Fordelen ved inhalasjonskammer fremfor inhalasjonsapparat er først og fremst at det går kortere tid og man er mer mobil. Brukt riktig vil sannsynligvis inhalasjonskammeret også gi en mer kontrollert medikamentdose enn inhalasjonsapparatet.

Noen foretrekker likevel inhalasjonsapparat fordi de synes det virker bedre. Valg av inhalasjonsform må derfor tilpasses den enkelte.

Pulverinhalator

Pulverinhalator benyttes når barnet skiller mellom det å puste ut og det å trekke pusten.

Vi snakker altså om de samme medisinene, men skiller mellom hvilken administrasjonform de gis i. Valg av inhalasjonsform vil være avhengig av barnets alder osv.

Uansett hvilken inhalasjonsform som velges, må teknikken læres og kontrolleres. Det er derfor en god regel alltid å ta med medisinen sin ved legekontroller.

Hvilke medisiner?

Moderne astmabehandling består i en trinnvis oppbygging (og nedtrapping) av medisiner. Det er altså ikke alltid slik at hvis medisinen ikke virker, så må barnet ha en ny medisin. Ofte er det nødvendig å trappe opp/bygge videre på den medisinen barnet allerede har.

La oss så gå gjennom de vanligste medisinene: Medisiner til inhalasjon er mest brukt ved behandling av astma. Det finnes tre hovedtyper inhalasjonsmedisiner. Disse har alle forskjellig funksjon og kan gis i forskjellige doser. Endring i de faste medisinene bør bare gjøres etter avtale med lege. Hvis medisinene gir ubehagelige virkninger (bivirkninger) skal man alltid si fra til legen. I mange tilfeller kan endring av dose eller bytte av medisin gi mindre bivirkninger.

Anfallsmedisin (korttidsvirkende ÃY 2-agonister)
Tas ved behov

Når barnet har symptomer (pustebesvær) benyttes først symptomdempende medisin (anfallsmedisin). Disse ligner på kroppens eget adrenalin. Effekten inntrer raskt og løsner muskelkrampen i de små luftrørene, slik at det blir lettere å puste. Anfallsmedisin skal brukes når man blir tett og tungpustet. Effekten varer 2-4 timer. Anfallsmedisin kan også tas før man blir tett ved f. eks. fysisk aktivitet som løping, sykling og før gymtimer. Ha alltid anfallsmedisinen med deg! Bivirkninger er sjeldne, men uro og skjelving kan forekomme spesielt ved høye doser.

I Norge finnes slike medisiner med virkestoffene: Fenoterol, Salbutamol, Terbutalin.

Sykdomsforebyggende medisin (kortison til inhalasjon)
Tas morgen og kveld hver dag

Siden astma skyldes en kronisk betennelse (inflammasjon) i luftveiene er det et mål å dempe denne. Det gjøres med sykdomsforebyggende medisiner. Kortison til inhalasjon er et effektivt forebyggende medikament. Det er i slekt med kortisol som kroppen selv produserer. Ved bruk av kortison reduseres hevelsen og betennelsen (inflammasjonen) i slimhinnen, og det produseres mindre slim. Det blir derfor lettere å puste, samtidig som overømfintligheten i slimhinnen reduseres. På den måten økes også toleranseterskelen i luftveiene. Det tar gjerne 1-4 uker før man merker full effekt av de sykdomsforebyggende medisinene. Sykdomsforebyggende medisin skal tas regelmessig og som regel morgen og kveld. I dårlige perioder kan dosen dobles. Bivirkninger forekommer, men er vanligvis sjeldne og beskjedne. Hes stemme er det vanligste. Andre bivirkninger som veksthemning, soppinfeksjoner i munnen, hudblødninger og benskjørhet er svært sjeldne og sannsynligvis doseavhengige. For å redusere muligheten for bivirkninger, er det lurt å skylle munnen (og spytte ut) etter at man har tatt medisinen. Ved bruk av inhalasjonskammer (spacer) reduseres den del av dosen som blir igjen i munnhule og svelg. Det nye virkestoffet flutikason kan doseres i lavere døgndose enn de andre preparatene for å oppnå samme steroideffekt.

Norge finnes slike medisiner med virkestoffene: Beklometason, Budesonid, Flunisolid, Flutikason.

Anfallsbeskyttende medisin (langtidsvirkende ÃY2-agonister)
Tas morgen og kveld hver dag

Noen barn trenger langtidsvirkende ÃY2-agonister for å stabilisere symptomene. Hovedvirkningen er å forebygge muskelkrampe i luftveiene. Effekten varer i 12 timer og beskytter spesielt mot nattlige symptomer og ved f.eks. aktivitet og anstrengelse. Inhaleres kun morgen og kveld og brukes sammen med sykdomsforebyggende medisiner. Når man bruker anfallsbeskyttende medisin, vil behovet for anfallsmedisin gå ned. Bivirkninger er sjeldne, men kan forekomme så som muskelkrampe og hodepine.

I Norge finnes slike medisiner med virkestoffene: Formoterol og Salmeterol.

Sykdomsforebyggende og Anfallsbeskyttende medisin i én inhalator(kortison til inhalasjon/langtidsvirkende ÃY2-agonist)Tas morgen og kveld hver dag

Man kan få medisin med både kortison til inhalasjon og anfallsbeskyttende medisin i én og samme inhalator. Denne medisinen virker altså både på betennelsen og muskelkrampen i luftveiene. Egenskaper for øvrig som under avsnittene Anfallsbeskyttende medisin og Sykdomsforebyggende medisin.

I Norge finnes slik medisin med virkestoffene: Flutikason/Salmeterol.

Andre astmamedisiner

  • Ipratropiumbromid brukes av og til som anfallsmedisin. Effekten varer vanligvis 4-5 timer og det tar 30 til 60 minutter før man merker effekt.
  • Kromoglikat har en sykdomsforebyggende effekt.
  • Den må tas regelmessig og minimum to ganger i døgnet. Slik medisin brukes mest til barn og ved anstrengelsesutløst astma hos ungdom.
  • Teofyllin har en anfallsdempende effekt.
  • Hvis teofyllin brukes bør maksimaldose nøye angis av legen.
  • Leukotrienantagonister er forebyggende medisin i tablettform. Kan brukes som tilleggsbehandling når behandling med inhalasjonssteroider og korttidsvirkende ÃY2-agonister tatt ved behov ikke gir tilstrekkelig kontroll over sykdommen.
  • Antihistaminer er egentlig ikke astmamedisiner, men benyttes i perioder hvis allergi er en vesentlig medvirkende faktor til barnets plager.

Besøk hos venner som har dyr

Dette kan for de barna som har allergi mot dyr være et stort problem. Enhver kontakt med dyr vil kunne gi forverring av symptomer, så en bør i hvert fall passe på at dyr ikke er i samme rom som barna når en er på besøk hos noen som har dyr. Man kan forebygge astmasymptomer med anfallsmedisin eller kromoglikat. Det kan også være aktuelt å ta et antihistamin (allergimedisin) før besøket. Dette kan være en hjelp for noen, men ofte må barn med astma holde seg helt unna familier som har dyr.

Pollensesongen

For barn med astma og som er allergiske overfor pollen kan det være fornuftig å øke dosen med sykdomsforebyggende medisin. Det bør planlegges sammen med legen. Mange vil ha nytte av et antihistaminpreparat. Disse medisinene virker nok best mot høysnue, men har også en viss effekt mot allergisk astma.

Forkjølelse

De fleste barn med astma har opplevd at forkjølelse kan utløse langvarige og ofte kraftige astmaanfall. Det begynner gjerne med neseforkjølelse eller sår hals. Etter 2-3 dager kommer irritasjonshosten, og så begynner en å våkne om natten av hoste og tetthet. En blir mer tett om morgenen og orker ikke fysisk anstrengelse fordi det medfører tetthet. Infeksjonen bryter ned terskelen og utløser astmaplager.

Hva skal du gjøre når barnet blir forkjølet?

Øk dosen med sykdomsforebyggende medisin med det samme barnet blir forkjølet. Man kan med fordel doble dagsdosen. Dette kan ofte være tilstrekkelig til at forkjølelsen ikke angriper luftveiene og gir alvorlige astmaanfall. Doseøkningen bør vare i minst 2 uker.

Hvordan kan du selv styre behandlingen?

Lær deg å bruke medisinene etter hvordan du har det.
Astma er ofte en meget variabel sykdom med store svingninger i alvorlighetsgrad. Symptomene kan variere sterkt fra en periode til en annen. Det er derfor viktig å kunne bruke medisinene etter hvordan en har det.

Skal du kunne styre behandlingen selv er du avhengig av en behandlingsplan. Be om å få satt opp en plan som gjelder bare for deg/barnet ditt når du er hos legen din. For at legen skal kunne sette opp en plan som passer best for deg er det viktig at han/hun kjenner deg og sykdommen din. Det blir derfor veldig viktig å ha en fast lege.

Måling av lungefunksjonen

Når barna blir større kan man måle hastigheten på luftstrømmen inn og ut av lungene. Gjennom trange luftveier går luften saktere. Det kan vi måle. Mange legekontorer har utstyr til å måle lungefunksjonen, men den største nytten har en kanskje av å kunne registrere dette selv hjemme i perioder.

Å måle PEF (Peak Expiratory Flow = maksimal utpust hastighet), vil si å måle den maksimale luftstrømshastigheten ved en kraftig utånding. Hvis man er tett vil denne hastigheten reduseres og store variasjoner ved flere målinger kan tyde på at astmaen er i en ustabil fase. Det er normalt at det er litt høyere verdier om kvelden enn om morgenen.

Regelmessig blåsing morgen og kveld og også før og etter anfallsmedisin kan gi bedre forståelse, og dermed mulighet for bedre mestring av astmaen. Måling av PEF bør gjøres systematisk og resultatene bør drøftes med legen ved kontroll.

Forverring av astma kjennetegnes ved

  • Øket behov for anfallsmedisin.
  • Oppvåkning om natten.
  • Tiltagende hoste/piping/surkling.
  • Pustevansker, spesielt ved anstrengelse.
  • Redusert lungefunksjon (PEF).

Når skal du kontakte lege?

Formålet med all astmabehandling er at barnet skal være mest mulig symptomfritt. Hvis dette ikke oppnås bør barnets tilstand diskuteres med barnets egen lege. Kanskje skal sykdomsforebyggende medisin økes/startes opp?

På tross av sykdomsforebyggende medisin, god inhalasjonsteknikk og fast legeoppfølging kan selvsagt barnet bli tett.

Lege bør kontaktes når anfallsmedisin varer kortere enn vanlig, og det blir behov for anfalls-medisin gjentatte ganger i løpet av dagen.

Anstrengelsesutløst astma

Fysisk aktivitet er viktig for alle. For små barn er fysisk aktivitet et viktig grunnlag for utvikling av motoriske ferdigheter og for større barn er det også en viktig del av sosial aktivitet. Derfor er det viktig redusere symptomer på astma i forbindelse med fysisk aktivitet.

Når man er fysisk aktiv er det behov for å forflytte mer luft opp og ned i luftveiene enn ellers. Det betyr at luften kommer raskere ned i de små luftveiene. Luften er da kaldere og tørrere enn den ellers er når den kommer ned i lungene, og dette virkere irriterende på følsomme luftveier. Fysisk anstrengelse, lek og idrettsaktiviteter kan utløse pustevansker hos alle som har astma. Det er viktig at en lærer seg å skille mellom vanlig andpustenhet og anstrengelsesutløst astma. Dette er ikke alltid like lett, men anstrengelsesutløst astma melder seg gjerne tidlig under start av fysisk aktivitet.

Tid til oppvarming og intervallpreget trening vil redusere sannsynligheten for å utløse astmatisk besvær.

Det er viktig å ta anfallsmedisin eller annen astmamedisin som legen har anbefalt før planlagt fysisk aktivitet. I rått og kaldt vær må ofte medisindosen økes. Når man er forkjølet skal man være forsiktig og begrense aktivitetsutfoldelsen.

Fysisk aktivitet hos barn skal være lystbetont. Det er derfor viktig at forholdene legges til rette for at barn og unge med astma kan ta del i vanlig lek i barne-hagen, kroppsøving på skolen og trening av ulike slag.

Trygderettigheter ved astma

Folketrygden gir rett til grunnstønad hvis man på grunn av varig sykdom (over 2-3 år) har ekstra utgifter på grunn av sykdommen (kosthold, rengjøring, telefon, reiser o.a.). Utgiftene må dokumenteres (sannsynliggjøres) og svare til minimum laveste stønadssats.

Hjelpestønad har barnet rett til hvis det på grunn av varig sykdom har behov for mer tilsyn og pleie enn jevnaldrende. Det økte behovet må være av et visst omfang for å gi rett til stønad.

Utvidet rett til fri med sykt barn gis til foreldre med kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Det kan etter søknad gis rett til fri i 20 dager ved sykt barn under 16 år. Er man alene om omsorgen, kan det gis rett til fri i 40 dager. Det kreves legeerklæring og godkjenning fra trygdekontoret på at vilkårene for slikt fravær er tilstede.

Tekniske hjelpemidler

(Inhalasjonsapparat, Jonasmaske o.a.) vil det kunne gis stønad til hvis det er med på å bedre den sykes evne til å klare dagliglivets situasjoner. De fleste hjelpemidler gis som utlån fra hjelpemiddelsentraler i fylkene.

Dersom du tror at du eller barnet ditt har krav på stønader etter Folketrygden, bør du ta dette opp med eget trygdekontor og barnets lege.

Forfattere:
Ragnar Dahle og Per F. Ekholdt i samarbeid med GlaxoSmithKline. Bearbeidet for barn av Jon Lunde 

Denne siden er lagt ut på våre hjemmesider etter tillatelse fra Roald Skaar,

GlaxoSmithKline