Hva er åreknuter?
​
Åreknuter
​
Åreknuter (varicer på fagspråket) er en utvidelse av blodårene (vener) som fører blodet fra benet tilbake til hjertet. Åreknuter oppstår fordi klaffene i disse blodårene ikke fungerer, slik at blodet renner ”baklengs”. Blodtrykket i blodårene øker og det kommer utposninger eller ”knuter”. Disse synes ofte på innsiden av lår-, legg og kan enkelt behandles.
Åreknuter er hyppige (30% av befolkningen) og er ofte kosmetisk skjemmende. Hos noen kan det gi medisinske problemer, men det avhenger av hvor lenge man har gått med det og åreknutenes utbredelse. Åreknuter kan være arvelig hos rundt 50% av pasientene. Ikke alle plages og det er for det meste ufarlig. Noen kan dog utvikle alvorlige hudforandringer som kan føre til leggsår.
Hvor alvorlige er mine åreknuter?
​
Åreknuter inndeles i 6 ulike kategorier avhengig av hvordan de ser ut og hva slags plager de forårsaker:
De to øveste, C1+C2, anses som kosmetiske plager og man får ikke tilbud om behandling fra det offentlige, selv om åreknutene gir plagsomme symptomer.
​
-
C1: Blålig misfargede årer på mindre enn 1 mm i diameter
-
C2: Synlige åreknuter på mer enn 3-4mm bredde med symptomer som tyngdefornemmelse, trykksymptomer, smerter, kløe, ømhet, nattekramper.
​
De resterende 4 gruppene nedenfor ansees som medisinske og behandlingen vil bli dekket av det offentlige. Disse gruppene utgjør mindre enn 20% av pasienter med åreknuter:
​
-
C3: Åreknuter med varig hevelse av benet (også om natten)
-
C4: Brune pigmentforandringer, utslett og / eller kraftig fortykket hud over anklene
-
C5: Sår over anklene som har grodd
-
C6: Sår over anklene
​
​
De første to kategoriene gir kosmetiske og milde plager (ufarlig) og forekommer hos 80-85%. De siste 4 er medisinske komplikasjoner av langt-kommen sykdom.
Det er ofte ikke nok å ha plagsomme åreknuter for å få behandling fra det offentlige – kun permanent hevelse, fortykket hud med pigmentforandringer og sår blir behandlet.
​
For informasjon om helsedirektoratets prioriteringsveiledning klikk på her.
​
Det er ofte lang ventetid for vurdering og deretter behandling av åreknute pasienter uten alvorlige hudforandringer. De nye reglene fra Helsedirektoratet gjør at de aller fleste ikke får innvilget operasjon i offentlig regi.
Hvilke symptomer kan jeg få av åreknuter?
​
Mange har ikke plagsomme symptomer, men skjemmes av det kosmetiske. Andre kan få ømhet, smerter, kløe, tyngdefornemmelse, hud irritasjon, muskelkramper og i alvorligere tilfeller sår på bena.
Det er også mulig å ha ovennevnte symptomer uten synlige åreknuter. Det kan være innvendige åreknuter som gir plagene og kan kun påvises ved ultralyd undersøkelse.
​
Det offentlige tilbudet omfatter kun pasienter med varig hevelse i benet, fortykket eller pigmentert hudforandringer eller sår.
Hva forårsaker åreknuter?
​
Åreknuter er ofte arvelig og oppstår gjerne i 30 årene. Det er en vanlig tilstand og 30% av pasienter over 30 år har åreknuter. I denne gruppen finner man ofte ikke andre årsaker og dette kalles da primære åreknuter. Kvinner, gravide og overvektige er noe mer utsatt.
Åreknuter forårsaket av en tidligere blodpropp i de dype venene eller skader av benet kalles for sekundære åreknuter. Disse tilstandene vil ofte ikke erkjennes uten ultralydundersøkelse og vil ofte kreve en grundigere utredning før behandling kan tilbys.
Noen medfødte tilstander kan også gi åreknuter. Dette er sjeldent og vil kreve en svært grundig utredning som omfatter flere spesialister. Igjen er en ultralyd undersøkelse et viktig første steg.
